Opphavsretten er en såkalt immateriell rett, som man får til det man har skapt ("åndsverket"). Åndsverk kan for eksempel være en tegning, et dataprogram, en bok, musikkomposisjon, foredrag eller skulptur.

Opphavsretten består både av økonomiske og ideelle enerettigheter. De økonomiske rettighetene består av eneretten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten og eneretten til å fremstille flere eksemplarer av det. I praksis betyr dette at ingen kan f.eks. utgi et manus som bok, lage film av det eller publisere det på Internett uten opphavsmannens (manusforfatterens) samtykke. Kravet om samtykke åpner for at opphavsmannen kan ta seg betalt for å gi sitt samtykke, derav navnet økonomiske rettigheter. De ideelle rettigheter omfatter retten til å bli navngitt som opphavsmann, og at ingen kan endre verket på en måte som vil være krenkende for opphavsmannen eller verkets anseelse.

Eneretten gjelder fra det tidspunktet åndsverket er skapt. De ideelle rettighetene varer evig, mens de økonomiske enerettighetene varer i opphavmannens levetid og i 70 år etter utløpet av det året opphavsmannen dør.

Hvilke andre rettigheter vernes etter åndsverkloven?

Åndsverkloven beskytter også andre prestasjoner og gir rettighetshaverne til disse prestasjonene nærmest de samme rettighetene som opphavsmenn får til åndsverk.

Åndsverkloven beskytter utøvende kunstneres prestasjoner, dvs de som fremfører et åndsverk, f.eks musikere, skuespillere og dansere.

Åndsverkloven beskytter også de som produserer film, TV- eller radioprogram, videoklipp eller musikk (produsentrett). Og de som har lagd databaser eller andre informasjonssamlinger.

Alle som tar et bilde, uansett om man er flink eller ikke, får også en enerett etter åndsverkloven til det bilde de har tatt. Et fotografi kan også i enkele tilfeller oppnå vern som åndsverk (opphavsrett).

Åndsverkloven har også en bestemmelse om personers enerett til eget bilde, dvs et krav om at et fotografi av en person som hovedregel ikke kan publiseres uten den avbildedes persons samtykke. F.eks. må man ha samtykke fra de avbildede når man skal legge et bilde av venner ut på Facebook-siden sin.
Hvordan oppnår man enerett?

I motsetning til varemerker, designrettigheter og patentrettigheter, så oppnår man ikke rettigheter etter åndsverkloven ved registrering hos Patentstyret eller andre.

Opphavsretten oppstår idet man skaper noe som har et individelt særpreg. Lager man f.eks et maleri så får man opphavsrett idet det som er malt er preget av malerens individuelle skapende innsats. Det er med andre ord ingen krav om registrering eller at verket på annen måte er fremvist til andre. Det er heller ikke et krav om kvalitet eller at arbeidet er fullført. Et halvferdig maleri lagd av en 6-åring kan være et åndsverk.

Utøvende kunstnere, f.eks. skuespillere, musikere og dansere, får enerettigheter til sine prestasjoner idet de fremfører verket.

Fotografer får enerettigheter til bilde idet bildet er tatt.

Den som gjør opptak får enerettigheter til opptaket idet opptaket gjøres.
Bruk av materiale andre har rettigheter til

Hovedregelen er at man må ha rettighetshavernes samtykke dersom man skal bruke materiale som er vernet etter åndsverkloven. Skal man f.eks bruke musikk på en radiosending så må man ha samtykke fra samtlige rettighetshavere til musikken, i praksis betyr det ikke bare opphavsmennene til musikken (komponist og tekstforfatter), men også de som har fremført musikken (musikerne og de som synger) og de som har gjort opptaket og produsert musikken, f.eks et plateselskap.

Noen ganger er samtykke ikke nødvendig. Etter åndsverkloven er enerettighetene nemlig avgrenset/begrenset der andre hensyn som ytringsfrihet og samfunnets informasjonsbehov veier tyngre enn hensynet til opphavsmannens økonomiske avkastning av sitt arbeid. Eksempler på dette er sitatrett fra verk, retten til å gjengi verk på TV i nyhetssammenheng, privatpersoners rett til å ta kopier til privatbruk og at man heldigvis ikke trenger de avbildedes samtykke der man har tatt bilde av et folketog, f.eks. 17-mai toget.

Gille@2010 - skrevet av opphavsrettsadvokat Harald Bjelke jr., partner i Gille advokater DA